Når hestegale mennesker som meg plutselig har en splitter ny kjøresele liggende midt på stuegulvet, er det som om alle høytidsdager er samlet. Onsdags kveld fikk jeg selen og det var nesten så jeg dro rett i stallen for å ta en kjøretur. Men jeg hadde lovet meg selv å sette den inn med olje før den ble tatt i bruk. Torsdag fikk jeg ekspertisen og kjøreentusiastene i Team Crazy (bestående av Stine og Camilla) til å se om selen passet Tyri. Den satt som et skudd og han så skikkelig fin ut. På toppen av det hele vil Stine selge meg roadcarten sin! Den har et defekt hjullager, men det går forhåpentligvis an å skifte. I værste fall må jeg kjøpe et nytt hjul, noe som ikke koster allverden. Så jeg tar sikte på begynne kjøringen i neste uke. Jippiiiiii!

I dag hadde vi en hestekiropraktor på stallen. Jeg har en stund hatt problemer med at Tyri ikke vil bøye nakken når vi rir dressur, spesielt til høyre. Og det viste seg at han var stiv både i nakken og manken. Kiropraktoren bøyde og knakk, så nå skal det bli spennede å se om han blir bedre. Men det var såpass stivt at han må ha en ny behandling om noen uker og jeg må gjøre diverse bøye og strekkeøvelser i mellomtiden. Ellers var han veldig bra i både rygg og hofter. Han var ikke halt eller hadde tegn til andre plager. Må si jeg er veldig fornøyd og positiv. Det er godt å vite at hesten er frisk!

 

Etter to veldig krevende uker på jobben var det på tide med en avslappende fjelltur. Aksel tok meg med på Eggedalsfjellet i Sigdal (Sigdal er altså en trivelig liten bygd en time nord for Drammen), til familiens hytte. Det var bare ubeskrivelig herlig å ikke være så mye som i nærheten av en pc på et par døgn, men i stedet bare tenke på hva man skulle spise og om det var fyr i ovnen. Vi hadde planer om å gå på ski både lørdag og søndag, men det ble visst bare søndag. Fant ut at det ikke akkurat var noe å stresse med denne skigåinga og vi ble liggende på sofaen istedet. Behagelig!

Søndag pakket vi sekken og gikk en skitur på ca ei mil (eller 9,7 km iflg. GPS-en. Denne elektroniske lille saken som visstnok er helt uunnværlig når man skal gå på oppkjørte løyper like ved hytta) Turen var veldig fin, naturen er nydelig der oppe. Flott utsikt når vi kom opp på snaufjellet. Skikondisen er jo ikke helt på topp og det er ikke teknikken heller. Klaret å gå på tryne et par ganger grunnet kryssede ski…hehe! Måtte se meg slått av Aksel i skiteknikk…og kanskje i kondis også hvis jeg skal være helt ærlig.

Noe jeg har hatt et stort ønske om siden jeg fikk fikk Tyri er en kjøresele! Og endelig har jeg tatt meg råd til en. Er jo en liten investering i seg selv, koster ofte flere tusen. Jeg har gått for en Ideal Lux som er en finsele til presisjon, dressur og lett maratonkjøring. Den har løst brøst og avtagbare draliner. Kan brukes til vogner både med og uten svingel.

Får den i neste uke en gang og jeg gleder meg! Nå mangler jeg bare ei vogn. Har vært hos Rognlien og sett på en tohjuls gigg med bladfjærer og skivebrems. Men den kostet 16.000 kr så jeg får vel spare litt først. Får utnytte de på stallen som har vogn så lenge. Kanskje prøve å få tak i en billig roadcart etterhvert.

Ser fram til kjørekurset på Starum i slutten av april!

Som tidligere nevnt i bloggen har Tyri Gut’en slitt med vekta. Han har defor vært på streng diett et halvt år og ser nå ut til å endelig ha kommet ned til normalvekt. Man ser seg jo litt blind på sin egen hest og klarer ikke helt å se om den er tynn nok/tykk nok. Heldigvis er jeg omgitt av dyktige hestefolk på stallen og her om dagen fikk jeg en gledelig tilbakemedling fra stalleieren Elisabeth om at det var på tide å øke formengden. Det lille fettet som det er for mye av på kroppen hans skal nå skal omdannes til muskler, og for å klare det må han ha mer energi. Så nå får han faktisk hele to liter havre om dagen, litt bygg, betfor, kli og 7 kg høy. I tillegg får han rikelig med mulitvitaminer og salt. Matematiker og spekulatør Vilde har vært så snill og regnet ut hvor mye mat Tyri trenger, i forhold til vekt, bygning og aktivitet. Så nå føler jeg meg ganske trygg på at hesten min får riktig formengde.

Tusen takk til alle på stall Årås for god help!

Tyri Gut’n og jeg er i gang med en ny aktivitet, nemlig sprangridning. Annenhver uke blir vi instruert av Stine (Heggvin) i denne morsomme, men skumle grenen. Vi hadde vår andre trening på fredag og det gikk so som so… Gampen er jo i utgangspunktet ikke akkurat atletisk, og hans noe fraværende kondis gjorde at han ikke akkurat tok hinderne med friske sprang. I tillegg er rytteren smånervøs både for seg selv og hesten. Har jo sett ryttere komme over hinderet før hesten, noe som ser både smertefullt og farlig ut. 

Det ser så utrolig enkelt ut når andre rir sprang. De bare flyr over uten å se ut til å ha en bekymring i verden. For meg virker et 50 cm hinder som en diger mur og det ser det ut til at det gjør for hesten min også. Vi kom oss over noen hinder da, uten større komplikasjoner. Mens andre kom vi ikke over, men gjennom.

En veldig svett og sliten hest

Ja, dette har vært en begivenhetsrik helg. Det må jeg virkelig si! Konsernet jeg jobber i er virkelig gode på å ta vare på sine ansatte. Og når noe skal feires spares det ikke på noe! Helgas arrangement var intet unntak. Det hele startet med innsjekking på Plaza og en herlig lunsj, etterfulgt av flotte faglige foredrag med storskjermer, kjendiser og sjefer. Etter dette ble vi sendt på vorspiel i Spektrum, der diverse akohyler, pølser og live band ventet oss. Vi ble snytte og gode og sjanglet oss i dusjen for å være rene og pene til kveldens middag. Middagen var fantastisk (forutenom at det gikk så lang tid mellom hver rett at jeg ble overstadig småsvingete i hodet av all vinen man rakk å drikke i mellomtiden), og Trond Viggos underholdning fikk oss til å le så vi nesten satte biffen i halsen. Men så kom den store overraskelsen, nemlig 80-tallsunderholdning. Og hva er vel mer 80-talls enn Return, Katrina and the waves, Mattis Hætta, Ole Idole og selveste puppedronningen Samantha Fox! Vi holdt på å dette av stolene alle mann (og damer, men spesielt mennene)! Der var de; alle de tidligere håkkysveisene. Stemningen i salen var like høy som hele Oslo Plaza. Og da Samantha entret scenen toppet det seg helt. Dama er kjempeflott og like populær blandt “gutta” den dag i dag. Jeg så folk danse jeg aldri hadde trodd kunne beherske denne kroppslige kunsten. Men frøken Fox fikk virkelig fart på ting. Kvelden var helt perfekt. Alle 600 deltagerne koset seg. At 80-tallsmusikken kunne sette sånn sving på ting hadde jeg aldri trodd. Jeg var jo selv bare barnet på det glade 80-tall, men må innrømme at musikken fra dette smakløse tiåret er utrolig bra!

Da er vi inne i et nytt år! Kan noen fortelle meg hvor det ble av det forrige? Synes tida går så utrolig fort. Er kanskje et tegn på at man har det gøy! For gøy har jeg hatt det og jeg tror 2008 vil bli like bra. Er spent på hva framtida bringer, men har beina godt plantet i nuet likevel.

Hva er så planen for 2008….jo, året starter med en kick off med jobben. Det spares sjelden på kruttet på disse arrangementene og jeg tror det kommer til å bli kult! Helga etter skal hele stallen på dressukonferanse med en eller annen superrytter, noe som kan bli kjempeinteressant. Helga etter klarer jeg nesten ikke å vente på, for da er det HELLBILLIES-konsert! Åååå, som jeg gleder meg. Ble jo heldigvis bitt av den uhelbredelige Hellbillies-basillen i 2007 og har jo nesten ikke hørt på annet det siste halve året. Det neste er en påsketur til søsteren og tantebarna mine i Ålesund. Tenkte å legge skiene på taket til Laila og kjøre oppover. Så er det kjørekurs på Norsk Hestesenter med Tyri Gut’en, håper på å omsider få kommet i gang med kjøringen etter dette kurset. Å kjøre mer hest og vogn er forresten mitt nyttårsforsett! Skal også prøve å få investert i ei vogn og seletøy i løpet av året. I løpet av våren har Camilla og jeg tenkt å ta et linedancekurs. Vi må jo trene oss opp til countryfestivalen på Vinstra som vi skal på i starten av juli! Våren og sommeren håper jeg blir brukt på å konkurrere på hesteryggen. Også må jeg jo ikke glemme NM i Fjordhest i Førde i juni, dit skal jeg ihvertfall (uten hest dessverre). Så planene for første halvdel av 2008 er klare.

Feiret julen i nordnorge. Var skikkelig kos å se familien igjen. Hadde ikke vært hjemme siden påske…

Harstad kl 14 om ettermiddagen….ganske så mørkt, men veldig koselig

Meg og mammas lille juletre

Mamma på julaften

Nissen kommer. Tante Gabrielle og Kristian er veldig spent!

Verdens søteste og morsomste lille søskenbarn, Kristian

Min kjekke og tøffe lillebror, Ruben!

Pappa og hans beste venn og stolthet, klebersteinsovnen

Tyri Gut’n og Maritrarit ønsker alle en god jul og et godt nyttår!

 

Det er 10-15 kalde her i området nå. Fryser litt jeg må jeg innrømme, til tross for min arktiske opprinnelse. Men Tyri Gut’n med sin tykke pelskåpe trives godt i kulda. Trosset kulda med læsta og islending og la ut på en liten søndagstur.